Pappa

Jeg sitter her alene i et hjørne å gråter. Pappa vet mye nå, og det er skummelt. Jeg føler han ikke forstår alt og at han dømmer meg. At han tenker jeg ikke har god nok grunn til å være lei meg. Jeg er redd. Nå ser han meg, og jeg er redd for å bli sett samtidig som jeg vil bli sett. Jeg blir aldri sett, så er litt deilig at han ser meg litt mer nå. Men jeg bare føler det på meg at han kommer til å få meg seg mamma og snu ryggen. Han sier han vil alltid være der og han forventer ikke at jeg snakker om jeg ikke vil. Jeg vil gjerne tror han, men jeg klarer ikke fullt ut.

Jeg sitter her med tårene som triller og alle tankene som surrer rundt i hodet på meg. Hvor skal jeg gjøre av meg? Jeg sitter med frykt men samtidig kjenner jeg at jeg føler at jeg blir mer sett. Men jeg er livredd for jeg føler de kommer til å snu ryggen. Jeg bare vet det. Jeg bare vet at alle som blir kjent med meg snur ryggen likefort som de kom inn. Folk blir lei av meg, og syns jeg er kjedelig.

10 kommentarer

Madeleine

13.04.2015 kl.22:54

skjønner det er vanskelig ja. sliter selv med å prate om ting å stole på at det kan gå bra. håper du klarer det etterhvert da, å prate. det kan jo hjelpe også =)

Bare Meg

13.04.2015 kl.23:00

Kjenner meg igjen. Stå på! :) Sender en god, trøstende klem

Gau9foto

13.04.2015 kl.23:54

Har du prøvd å snakke med helsesøster eller fastlege? Men ønsker du mer opplyst om psykisk helse til dine foreldre, slik at de kan forstå deg litt mer. kan du søke opp Mental Helse Ungdom, de jobber for mot åpenhet å likeverdt, Å på hjemmesiden deres står det veldig mye: www.mentalhelseungdom.no

Et bra sted jeg kan anbefalle =) gull verdt =)

Kjersti

14.04.2015 kl.07:57

Jeg kan ikke klare å forestille meg for vondt og tungt det er, men når din pappa sier han vil være der så er han der :) Som mamma selv vet jeg at jeg aldri hadde forlatt mitt barn, uansett hva det er :) Husk på det! Og husk på at du er sterk! Og du er tøff som skriver om dette - selvom du er anonym! Mange som sliter med mye av det samme, men som ikke er klar over det eller ikke vet hvordan de skal gå fram. Da er jeg sikker på at du er en motivasjonsfaktor for dem :)

psykisksykjente

14.04.2015 kl.13:22

Madeleine: takk for det!

psykisksykjente

14.04.2015 kl.13:22

Bare Meg: tusen takk!

psykisksykjente

14.04.2015 kl.13:22

Gau9foto: ja, men tusen takk!

psykisksykjente

14.04.2015 kl.13:22

Kjersti: tusen takk! Ja.. Håper det!

enanonyms

17.04.2015 kl.23:53

Kjenner meg virkelig igjen. Det er utrolig vanskelig å snakke om ting, men du må vite at det hjelper. De er foreldrene dine og de elsker deg mer enn alt på jord! Alltid husk det, du er ikke alene!

psykisksykjente

19.04.2015 kl.00:25

enanonyms: takk!!

Skriv en ny kommentar

psykisksykjente

psykisksykjente

15, Stavanger

Kategorier

Arkiv

hits