Sjenert

Jeg er sjenert. Men kan være ganske frampå om du kjenner meg. Det er bare når det er mange folk rundt meg jeg ikke er trygg på jeg blir stressa. Blir skikkelig nervøs og er livredd.

Jeg syns det er skummelt å snakke høyt og fortelle mine egne meniger. Jeg har masse tanker og meninger om ting og det er så vanskelig å få det ut. Men dropper ofte å si dem. For redselen om at alle skal begynne å le og se rart på meg er for stor. Alle ser ned på meg, og jeg føler alle hilmer med øynene når jeg snakker. Jeg takler det ikke.. Er så redd for hva andre tenker om meg og mener om meg. Søstern min er syk. Så hun tar all oppmerksomhet hjemme. Jeg er så vandt til tilpasse meg andre og la andre bestemme. Jeg er aldri midtpunktet hjemme og siden det har gått så mange år. Tør jeg ikke ta plass og lage masse liv. Jeg er redd for å få all oppmerksomheten, er redd for å bli dømt og hata. Sitter med redselen over at ingen bryr seg.

Jeg er så vandt til at folk gir faen i meg, og at folk mener jeg er ekkel og stygg. Så jeg tør ikke si noe.

Jeg er så feig, og jeg kunne ønske jeg var tøff. En jente som alt hun mente og var skikkelig frampå. At jeg var trygg på meg selv. Det eneste jeg ser når jeg ser meg selv i speilet er en jente som er udugelig og stygg. En jente ingen kan like. En jente som vil ende opp 10 hunder.

Én kommentar

andreplass

19.04.2015 kl.12:40

Ikke tenkt sånne dumme tanker, da! Jeg er sikker på at du er flott! Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men vi må bare ikke bry oss om hva andre mener. For å bli kvitt en frykt, må man gjøre det man er redd for...

Skriv en ny kommentar

psykisksykjente

psykisksykjente

15, Stavanger

Kategorier

Arkiv

hits