Stillheten i det mørke rommet

Jeg sitter alene i rommet. Vinduet igjen og har trukket ned gardinene, og skrudd av alt lyset. Jeg sitter der helt alene i mørket. Sitter med en intens smerte i kroppen, kjennes ut som om noen har stikker meg en kniv innvendig. Jeg gråter, og tårene triller. Jeg bare sitter der i en endeløs stillhet. Med en skygge hengdene over meg, og som gjør alt som tungt. Følelsen av at jeg har en sekk på ryggen som veier for mye. Som bare sakte men sikkert trekker meg ned.

Følelsen av at tiden står stille og at det vil være som dette for alltid. Redselen for at ting ikke vil bli bedre, og at jeg skal gjøre noe dumt. Jeg kjenner bare smerte, og tårene presser på igjen. Jeg prøver alt jeg kan å ikke å gråte. Ser ikke noe vits i noe, og alt er bare svart. Jeg er lost i en mørk tunnel, og den er så lang. Kanskje uendelig. Kommer meg ikke ut, og ingen ser ut til å bry seg.

Én kommentar

Lunacy

01.10.2015 kl.17:07

Klem :)

psykisksykjente

02.10.2015 kl.16:16

Lunacy: <3

Skriv en ny kommentar

psykisksykjente

psykisksykjente

15, Agdenes

Kategorier

Arkiv

hits