Sint

Jeg er faktisk sint på deg. Ikke bare litt sint men veldig sint. Nei, jeg vil heller si at jeg er forbannet. Ja, du vil sikkert si at det er veldig sterkt ord å bruke om noen. Men jeg bryr mg ikke. For gjør det, jeg er helt utrolig forbannet på deg. Jeg er så dritt lei av at du alltid kjefter på meg. Enten når jeg ikke gjør noe eller når det jeg gjør ikke er godt nok. Jeg er så himla lei av du aldri ser min smerte og lar meg slippe når jeg sliter. Jeg har ikke alltid jævlig masse energi og lyst til å løpe rundt i jævla park. Ikke bli så sur når jeg ikke er like engasjert som deg. Jeg er mye sliten. Bli vandt til det. For jeg orker ikke det jævla maset ditt. Det blir bare en ekstra belastning og gjør meg mer sliten enn jeg allerede er og du gjør meg sint. Jeg er ikke like flink som deg til å ta ut aggresjonen min. Og da gjør det sinnet jeg har på deg bare inni meg, som gjør jeg blir mer lei meg og mer sliten. Så ikke gjør meg sint, bare slutt å ta ut aggresjonen din på meg. Det hjelper ikke deg heller. Det er du som må håndtere meg etterpå. Det hjelper ikke at du bare kommer til meg og får meg til å le en gang. Jeg har ikke glemt bare fordi jeg ler av den teite vitsen din.

Jeg gråter mye, og er ikke så sterk som jeg later som jeg er. Vil bare ikke vise deg hvor mye det faktisk går inn på meg. Jeg klarer som regel ikke å skrike ut og fortelle når du krysser grensen. Jeg er så lei av å gråte og føle meg mislykket når du konstant gir meg en følelse av å være en byrde. Bare være i veien og ikke være til nytte for noen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits