Jeg har det ikke bra, selv om jeg smiler

Enten du ser på meg i korridoren på skolen, eller på gaten eller gående i byen med et stort smil, og ser tilsynelatende glad ut stemmer det ikke. Ja, du ser meg kanskje le med venninnene mine i kantina på skolen, og med et stort smil på munnen. Det betyr alikevell ikke at det går bra. For jeg husker ikke sist gang jeg lo, og smilte stort på ekte. Av ren glede. Nå er alt jeg gjør, for å skjule hvordan jeg har det, og alle de vonde følelsene jeg sitter med. Skjule gråten som ligger i halsen og jeg må kjempe for å holde nede. Jeg har selvmordstanker som er der konstant og som forteller meg at livet ikke er verdt å leve. Jeg ser ikke glede og kjenner ikke noe lykkefølelse av å gjøre ting jeg elsket. Jeg bare går rundt vandrende på denne jorda, uten noen mening. Uten noen som helst form for glede. Det er ingenting som gir mening. Alt er vondt. Jeg klarer ikke se meg selv i speilet uten å føle meg kvalm, og jeg ser bare fett og en ubrukelig person. Jeg vet at det ikke er noe her for meg, og jeg vet ikke hva som holder meg igjen. Det er nok frykten, for at det skal gjøre vondt som holder meg mest igjen. Alikevell er trangen der, som jeg ikke har kontroll over. Det gjør vondt å eksistere. Hadde du trodd det når du så meg. For jeg virker jo så glad, og ikke våg å kall meg lat når jeg forteller deg at jeg ikke orker. For jeg går i minus hver eneste dag. Lite mat, lite søvn, lite energi og skulle gå på skole og oppå der igjen være sosial og hjelpe til hjemme er utmattende. Hvor ingen ser behovene mine og jeg blir stemplet som lat.

2 kommentarer

Lisa

21.03.2016 kl.22:52

Hei du :)

Eg har slitt i mange år med psykisk sykdom, og har fortsatt en psykisk sykdom. Å eg har vært der du er nå!

Det er tøfft, det er nesten umulig å komme sei igjennom det!

Men det går Ann, eg er levende bevis på det! Det krever all styrke du har, å mer, du må virkelig kjempe! Men du kan komme deg ut av dette! Snakk med noen. Psykolog eller en lege, foreldre. Eller meg om du vil det!

Men få alt ut, ja, det blir verre en periode du skal snakke om alt. Men de har veldig gode medisiner som kan hjelpe deg.

Ta kontakt om du vil 😘

psykisksykjente

22.03.2016 kl.09:58

Lisa: tusen takk du! Så bra du har kommet deg litt mer på bena, det er godt å høre! <3 jeg har ukentlig møter med psykolog, men er bare han jeg snakker med.. Så jeg får hjelp.. Ja, jeg får bare fortsette å kjempe.. Klem

Skriv en ny kommentar

hits